Colonoskopi er endoskopisk undersøkelse av tykktarm og endetarm. Under undersøkelsen føres en bøyelig slange gjennom tarmen og bilde overføres til en TV-skjerm. Man har mulighet til å ta prøver fra tarmslimhinnen for å stille nøyaktig dose. Man kan også fjerne godartete utvekster som ikke er for store. Undersøkelsen tar 20-30 minutter. Tykktarmen er 80-90 cm lang og har ofte mange svinger. Dette gjør at undersøkelsen hos enkelte oppleves noe ubehagelig og føles som luft-smerter. En såkalt likeglad-sprøyte kan være til hjelp dersom undersøkelsen blir besværlig.

Når er det aktuelt med colonoskopi?

Den viktigste henvisningsårsaken er blod i avføringen, enten synlig eller påvist i avføringsprøver levert til legen. Diarre er også en vanlig henvisningsgrunn. Arvelig belastning med kreft i endetarm eller tykktarm er også en vanlig henvisningsårsak. Usikre funn ved røntgenundersøkelse av tykktarmen fører også ofte til colonoskopi.

  Hva finner vi ved colonoskopi?

Hos de fleste finner vi normal tykktarm. Hos ca. hver 5. person finner vi godartete utvekster (polypper) som vi som regel fjerner i forbindelse med undersøkelsen. Vi vil fjerne disse for å hindre at de utvikler seg i mer alvorlig retning. Betennelsessykdommer i tarmen (ulcerøs colitt eller Morbus Crohn) påvises også best ved colonoskopi. Kreft i tykktarm og endetarm er den vanligste kreftform kvinner og menn sett under ett. Jo tidligere svulsten påvises, jo bedre er sjansene for full helbredelse. Colonoskopi er den absolutt beste måten å avsløre slik kreft på, og det er viktig at ventetiden på undersøkelsen ikke er for lang

Se også :
polypper i tykktarmen
tømming av tykktarmen til colonoskopi